Velg en side

Er du i ferd med å gå ut på dato, eller er du bare litt «rusten»?

Hun hadde jobbet i samme firma i 15 år. Riktignok hadde hun hatt flere ulike jobber og steget i gradene underveis til en solid og godt betalt lederstilling. Men etter hvert som hun hadde blitt eldre, modnet tanken mer og mer om at det kanskje ville være lurt å bytte beite før det var for sent.

«Alle» vet at det er en «best før» dato i næringslivet, og hun nærmet seg absolutt den. Hun gjorde en kjempejobb og høstet annerkjennelse fra alle for jobben sin, men det kom stadig snikende en uro. Selv om hun var en ener på sitt område, så hadde hun en følelse av at det skjedde ting innen faget og i markedet som hun ikke hadde hatt tid til å oppdatere seg på fordi hun hadde vært for opptatt med å gjøre jobben sin.

Hun kastet et skråblikk på næringslivsavisene av og til, og hadde en følelse av at det var mye som skjedde rundt henne som hun ikke hadde fått med seg. Hun merket seg også at de unge nyansatte diskuterte temaer og områder med ord og uttrykk som var ukjente for henne.

Så på den ene siden så hadde hun lyst til å bytte jobb, men samtidig følte hun usikkerhet på om den kompetansen hun hadde ville ha noen verdi i andre organisasjoner. Ville hun få en ny jobb, eller burde hun «klamre seg fast» der hun var? Samtidig begynte det å komme nye signaler om omorganisering og outsourcing. Hun følte at hun var nødt til å ta en avgjørelse, men hva ville det være smarteste å gjøre?

La oss ta det ubehagelige spørsmålet først

Hvor er du mentalt? Har du begynt å se frem til roligere dager, og begynt å planlegge pensjonstilværelsen? Da er du i ferd med å gå ut på dato, og bør kanskje klamre deg til den jobben du har.

Hvis du derimot fremdeles har masse energi og pågangsmot, og samtidig føler at du har lyst til å lære mer og har mye å bidra med? Da er du i verste fall bare litt rusten, og kan trenge litt hjelp til å komme videre.

Vårt råd til deg er å slutte å lure og føle, og få fakta på bordet. Det er litt jobb, og kan være litt skummelt, men det er det eneste som nytter.

Et kjent problem er at mange som har vært i samme virksomhet i mange år har et ubevisst forhold til hvilken kompetanse de faktisk har, og hva denne kan brukes til andre steder.

En ting er helt sikkert, og det er at du kan mye mer enn du tror!

Etter mange år i samme virksomhet blir du «kompetanseblind», og litt hjelp utenfra kan være nyttig.

Vi vet at svært mange ansettelser er basert på kriterier og metoder som ikke er objektive i forhold målsettingen for stillingen, og de oppgavene som skal utføres for å nå målene.

 CV-en er et interessant historisk dokument, men sier egentlig lite om hva du kan gjøre i praksis..

Det er heldigvis økt fokus på bruk av «kompetansebasert» rekrutteringsmetodikk. Denne tar utgangspunkt i hvilken kompetanse som er kritisk for å lykkes i jobben, og du blir vurdert etter hvor godt du matcher denne. Dette er en mer rettferdig og objektiv metodikk, som skal fjerne feilkilder som førsteinntrykk, personlige preferanser, magefølelse etc. hos rekrutterer.

Men din kompetanse må matche virksomhetens kompetansebehov. Og gjør den ikke det må du søke et annet sted, eller så må du skaffe deg kompetansen som blir etterspurt.

Etter mange år i samme virksomhet blir du «kompetanseblind»

Tiden er forbi da det var nok å vise til en lang og tung CV, og tro at det i seg selv kvalifiserte til en jobb. CV-en er et interessant historisk dokument, men sier egentlig lite om hva du kan gjøre i praksis.

Utfordringen fremover, spesielt i en tidsalder som har fokus på digitalisering som et mål, er å kunne sannsynliggjøre din egen kompetanses verdi i forhold til virksomhetens mål.

Hvis du er usikker på kompetansen din og hvor denne har en verdi, så vil vi anbefale deg å gjøre en kompetansekartlegging. Hvis du har mange års arbeidserfaring er sannsynligheten stor for at denne vil vise at du har mye verdifull kompetanse som har overføringsverdi til andre områder.

Dette er en spennende bevisstgjøringsprosess, og mange får flere aha-opplevelser når de ser hvor mye de faktisk kan. Inngående kjennskap til egen kompetanse gir deg det beste utgangspunktet for å komme videre i din karriere og for å se andre jobbmuligheter.

Så for å komme videre bør du starte med å…

  • få kartlagt kompetansen din og bli bevisst på den
  • få synliggjort kompetansen din
  • lære deg å sannsynliggjøre (les selge) kompetansens verdi i forhold til den stillingen du ønsker

    Lykke til !

Raad Gruppen har egne metoder og verktøy for kartlegging og bevisstgjøring av egen kompetanse.
Hvis du er interessert i mer informasjon om disse, så ta gjerne kontakt her

 

Hvordan enkelt lykkes med løgn…

Vi ser stadig de samme annonsene og hører de samme uttalelsene fra politikerne gjentatt igjen og igjen, men virker denne stadige gjentakelsen, og klarer de virkelig å overbevise oss på en så enkel måte? Klarer ikke vi som rasjonelle og oppgående mennesker å gjennomskue dette forsøket på manipulasjon?

Det virker for enkelt at hvis bare et budskap blir gjentatt og gjentatt, så øker virkningen av det. Men det er det psykologisk forskning har kommet frem til.

Gjentakelse av et budskap er den mest brukte metoden for å påvirke og overbevise.

Vi rangerer ulike budskap (f.eks. politiske eller reklame) som bare har blitt repetert en gang, som mer sannferdige enn et budskap vi bare har hørt en gang. Vi rangerer også budskap som mer sannferdig når personen det kommer fra faktisk har løyet gjentatte ganger. (Begg et al., 1992)

Og utfordringen er da at når vi tror at noe er sant, så lar vi oss lettere overbevise.

Lett å forstå = Sannhet

Dette er det psykologene beskriver som «sannhetsillusjonseffekten». Den oppstår fordi vår gjenkjennelse av noe, bidrar til at vi lettere liker det. Når vi da blir eksponert for et budskap igjen og igjen, så blir det også gjenkjennbart. Fordi hjernen vår fungerer slik (dessverre), så blir det gjenkjennbare da lettere en sannhet.  Uansett om det er sant eller ikke.

Alle politikere vet at det ikke er noen stor forskjell på en virkelig sannhet og en illusjon av sannhet. 

Det er enklest for hjernen vår å bearbeide kjente ting og situasjoner. Denne følelsen av «enkelhet» signaliserer da ubevisst til oss om at vi forholder oss til noe som er «sant». Og den analytiske delen av hjernen blir da heller ikke aktivert (på godt norsk kalt cognitive fluency).

Alle politikere vet at det ikke er noen stor forskjell på en virkelig sannhet og en illusjon av sannhet. Og hvorfor skal vi kaste bort tiden på det som er sant, når det er enklere å lage illusjoner?

Det absolutt motsatte gjelder også. Hvis noe er anstrengende å tenke på, så har vi en tendens til å tro mindre på det. Det er selvfølgelig dårlig nytt for de av oss som prøver å overtale andre med nye ideer og nye måter å gjøre ting på.

Hvor mange ganger må et budskap gjentas for maksimum effekt?

Forskning viser at en gjentakelse på mellom 3 og 5 ganger er det som gir oss størst tiltro til et budskap. (Moons et al., 2008) Etter det, minsker effekten av gjentakelsen, og den kan også få motsatt effekt.

Det er grunnen til at tv- og radioreklame som repeteres ofte, etter en tid får noen mindre kosmetiske justeringer for at den igjen skal fange oppmerksomheten vår.

Når gjentakelsen ikke virker

Bruk av gjentakelse virker på de fleste områder når vi er lite oppmerksomme og lite kritiske.

Men hvis vi konsentrerer oss og budskapet er svakt, så forsvinner effekten av repetisjonen. (Moons et al., 2008). Med andre ord, det er ikke så lurt å gjenta et svakt budskap til noen som lytter nøye og er kritiske. Men hvis vi ikke er motiverte for å knuse argumentene dine, så gjenta i vei, og vi vil gjenkjenne budskapet, og lettere ta det til oss som en sannhet.

Før du vet ordet av det går du rundt og nynner på reklamelåten til den siste Grandiosa reklamen.

Dette bør være nok til å overbevise oss om å være kritiske når vi ser TV-reklame for at budskapet ikke skal krype under huden på oss. Du tror kanskje at det er bedre å bare la reklamen strømme på uten å forholde seg til den, men da går den under radaren vår og budskapet går rett hjem. Før du vet ordet av det går du rundt og nynner på reklamelåten til den siste Grandiosa reklamen.

Når budskapet derimot er solid og velfundamentert, spiller det ingen rolle om vi er oppmerksomme eller ikke. Gjentakelsen vil uansett øke effekten.

Dessverre kan det ofte synes som om de som har de beste budskapene ikke repeterer dem nok.

Så da har du fått oppskriften på hvordan du enkelt kan gjøre løgnene dine til sannhet.

For de av oss som ikke ønsker å bli lurt eller manipulert, så er oppskriften at vi må passe på å være bevisste og kritiske til alt og alle, hele tiden. Så enkelt, og så vanskelig.

Les gjerne mer om dette her: http://www.bbc.com/future/story/20161026-how-liars-create-the-illusion-of-truth

Hvorfor du kanskje ikke skal velge den «skarpeste kniven i skuffen»

«Han var ikke akkurat den skarpeste kniven i skuffen» er et utsagn vi av og til hører når man skal beskrive en annen person. Som profesjonell rekrutterer hører jeg iblant denne kommentaren fra oppdragsgivere i forbindelse med intervjuer og vurdering av kandidater. Min erfaring er imidlertid at det ofte faktisk ikke lønner seg å ansette «den skarpeste kniven».

Det som slår meg igjen og igjen er at oppdragsgivere stadig går i fella i jakten på den «skarpeste kniven i skuffen» og dermed ansetter feil person. En viktig del av jobben som rekrutteringsrådgiver blir derfor å argumentere med hvorfor du ikke skal ansette den «skarpeste kniven«.

Det er ikke sikkert at du trenger en mastergrad, 10 års ledererfaring eller bransjeerfaring.

Vi vil alle ha det beste på alle områder hvis vi kan få det. Spørsmålet er om det beste virkelig er det som er best for å få gjort jobben. Det er et uttrykk som heter å «skyte spurv med kanoner», og dette er noe som ofte skjer i rekrutteringsprosesser. Det er ikke sikkert at du trenger en mastergrad, 10 års ledererfaring eller bransjeerfaring.

Høye krav til nyansatte brukes også ofte til å markedsføre seg selv og virksomheten sin i markedet: «Se hvilke kvalifikasjoner du må ha for å jobbe hos oss». Slik diskvalifiseres mange mulige gode kandidater med annen bakgrunn.

Men hvorfor skal vi ikke velge den «skarpeste kniven» når vi har muligheten?

En svært skarp kniv krever en kyndig hånd

Den er lett å skjære seg på. Man sier gjerne at en skarp kniv er tryggere å bruke en sløv kniv. Og det er også riktig, under en vesentlig forutsetning: at den som skal bruke kniven vet hvor godt verktøy en skarp kniv er til å gjøre en spesifikk jobb, og at man samtidig har lært å bruke den.

Når det gjelder ansettelser, så ser vi ofte at man etterspør en «skarp kniv» selv om vi vet at ingen i organisasjonen vet hvordan de skal bruke den riktig for å unngå å skade seg. En svært skarp kniv krever en kyndig hånd.  Mange ledere tror de kan håndtere den, men i praksis ser vi ofte at det ikke er slik.

Den er dyr. En svært skarp kniv er dyrere enn andre kniver. Hvis den skal forsvare prisen, så må den kunne utnyttes effektivt for å forsvare investeringen. Den «skarpeste» kandidaten kjenner også sin pris, og falbyr seg ofte til den som til enhver tid vil betale mest.

Blir lettere sløv. En skarp kniv fortsetter bare å være skarp hvis den blir oppbevart på en spesiell måte, og sammen med andre kniver av samme type. For å holde kniven skarp kreves også spesielt kyndig vedlikehold.

Kan ikke bli skarpere. Den skarpeste kniven blir gjerne ikke skarpere enn den allerede er. Det du ser nå er det du får. Den vil derfor i begrenset grad ha et utviklingspotensiale. Det eneste du kan gjøre er å vedlikeholde den for at den fortsatt skal være skarp.

Den skarpeste kniven blir ofte for skarp. Den blir et spesialisert redskap som krever for mye av den som skal bruke den. Den er fryktelig dyr og krever spesiell oppbevaring og vedlikehold. Det er også den andre ønsker «å stjele» fra deg hvis de får muligheten til det. Alle vet hvilken kniv som er skarpest. De blir omtalt både her og der, og fremstilles ofte som vinnere og talenter innenfor sitt område og er «best i test».

Mediene har fokus på ledertalentene, de mest vellykkede lederne, gaseller og nyutdannede med toppkarakterer. Denne informasjonen har ofte ingen verdi når man jakter på nye medarbeidere. Mediene leter etter nyheter og lager nyheter. Det finnes mye forskning både på ledelse og vellykkede bedrifter som viser at den egentlige årsaken til suksess i jobben er utenforliggende faktorer og heldige omstendigheter som den enkelte selv ikke har hatt noen som helst mulighet til å påvirke. De var bare på rett sted til rett tid.

Mediene har fokus på ledertalentene, de mest vellykkede lederne, gaseller og nyutdannede med toppkarakterer. Denne informasjonen har ofte ingen verdi når man jakter på nye medarbeidere.

Vi ser derfor ofte at en som er et talent og supermann/-kvinne i én bedrift, er en komplett fiasko i en annen. De som får denne type oppmerksomhet, kan også få et urealistisk selvbilde og tro at det ikke er noe annet en kryptonitt som kan knekke dem. Prisen deres vil være skyhøy, og de forteller gjerne om hvor ofte de blir oppringt av hodejegere.

Vi ser derfor ofte at en som er et talent og supermann/-kvinne i én bedrift, er en komplett fiasko i en annen.

Den beste og sikreste måten å lykkes med rekrutteringsprosessen på, er derfor å lage gode og grundige stillingsanalyser som identifiserer de virkelig kritiske kompetansene som er nødvendige for å få jobben gjort, enten det er en topplederstilling eller det en stilling som butikkmedarbeider. Så skal vi selvfølgelig velge den som ut i fra dette er den best kvalifiserte kandidaten, men det er faktisk sjelden «den skarpeste kniven i skuffen».

Det lønner seg derfor ofte å velge en litt mindre skarp kniv som du lettere kan slipe slik at den passer til det du skal bruke den til.